JOACHIM KNOPH

I november 2025 gir Vokal Vivo ut albumet HOPE – A New Ceremony of Carols. Verket er skrevet av Joachim Knoph, og med på platen er mezzosopran Tora Augestad og harpist Uno Vesje. 

​​Knoph kjenner dirigent Marianne Husby Berg gjennom felles bekjente, og Vokal Vivo har både fremført og spilt inn Knoph sine verker tidligere. HOPE – A New Ceremony of Carols er det største samarbeidsprosjektet så langt.

"Jeg synes det låter utrolig fint," sier Knoph om utgivelsen. “Jeg er imponert over hva Marianne får til, hvor mange detaljer og nyanser hun får frem i musikken. Det beste fra Vivo står ikke tilbake for noe, etter min mening. Uno og Tora holder høyeste nivå, og det er utrolig stas å ha dem med.“

“Hvis man skal få tak på den lille stemmen inni seg som vil si noe, så må man dempe støyen. Det skjedde under korona.“ Knoph, som lenge ønsket å skrive et lengre verk i flere satser, opplevde at koronapandemien ga tid, ro og inspirasjon. Da livet gikk fra å være hektisk og fullt til å stoppe opp, oppstod et behov for å fylle tiden med noe – "For ikke å bli sprø, rett og slett," forteller han. Og det er underlig, synes han videre, hvordan de kreative prosessene fungerer under slike forhold: "Det er som om idéene presser seg på når verden er stille rundt en. Det er litt som å stå under et stort frukttre hvor idèene faller ned rundt det som epler, pærer og plommer, som du bare kan plukke.” 

HOPE – A New Ceremony of Carols er skrevet med inspirasjon i Benjamin Brittens verk A Ceremony of Carols. "Da jeg sang i Sølvguttene pleide vi å gå inn i kirken til prosesjonssatsen med levende lys i hendene," forteller Knoph. Skapelsen av HOPE – A New Ceremony of Carols begynte som et parallellverk til Brittens, forteller han videre. "Jeg hadde begynt å studere verket, og hadde et ønske om å skrive noe nytt som var lengre enn det jeg hadde gjort før."

- Hvordan er det å komponere med utgangspunkt i et eksisterende verk?

“I begynnelsen opplevdes det veldig pretensiøst. Kunne jeg bruke det samme konseptet? Men jeg bestemte meg etterhvert for at jeg skulle lage min egen versjon – en ny versjon. Det måtte ikke komme for tett på heller, det måtte være min musikk. Og etterhvert fikk det jeg skrev egne ben å stå på. Den store skrekken for enhver komponist er at man ubevisst siterer noen andre. Jeg sendte melodier rundt til kollegaer – for å sjekke om jeg hadde stjålet noe, rett og slett. Men det viser seg at det er jeg som har skrevet det – i alle fall foreløpig”, ler han.

Verket henter også mye inspirasjon fra britisk katedralmusikk, som juleplater av King's College Choir, og musikk fra britisk krim sendt på BBC på åtti- og nittitallet, som gjorde sterkt inntrykk på ham i oppveksten. “En periode hørte jeg også ekstremt mye på den norske musikalen Which Witch. Den engelske stilen er så melankolsk, veldig vakker og uttrykksfull, og utgjør mye av det universet musikken beveger seg i. Da jeg skrev melodien til 'O Little Town of Bethlehem', ville jeg lage en koral som kunne ha denne arkaiske stilen, som kunne være fra når som helst i historien, og hvor ingen tone kunne vært annerledes.“

Flere av tekstene er hentet fra samme utgivelse som i Brittens versjon, nemlig diktsamlingen The English Galaxy. Forfatteren Robert Southwell har skrevet noen av disse tekstene, og Knoph trekker frem den voldsomme dramatikken han har, at den er annerledes enn mye annen julemusikk. 

Men Dickinson-teksten i siste sats, som ble tittelsporet, var et tips fra samboeren, forteller han.

​

“Jeg filosoferte over julebudskapet, og tror man kan sammenfatte det i håpet. Håpet om at dagen i morgen blir bedre enn i dag – hvis man ikke har det, har man ingenting. Det er et fyrtårn der fremme, som man kan lene seg mot.” 

Albumet HOPE - A New Ceremony of Carols kan høres på alle digitale strømmetjenester.